Tor Reidar Brekke spilte 276 kamper for Viking, og nøyaktig like mange for Staal. I Viking ble han seriemester to ganger, og cupmester en gang. Han spilte også 80 kamper for Vålerenga.
Midt på 1980-tallet kom han tilbake til Staal.
– I 1983 laget vi en plan som skulle føre Staal opp 2 divisjoner (fra 5. til 3. div). På den tiden var vi det eneste laget i Rogaland, utenom Vidar, som hadde en slik plan. Hvordan gjør vi det? Svaret var å utvikle spillere selv, fordi vi hadde ikke penger til å kjøpe utenfra. Svaret var å trene mer og utvikle unge spillere med hjelp av disiplin og treningskultur. Grunnlaget for opprykk var vesentlig dårligere enn i dag. Vi hadde bare en grusbane, utenom stadion. Det var begrensing på treningstidene og masse fordommer. Banen lå ledig fra fredag kl 14 til mandag ettermiddag. Hvorfor kunne vi ikke trene i helga? Det gikk ikke, mente enkelte. Men det gikk.
Hvordan blir man god i fotball?
– Som i alle idretter. De som blir gode er de som trener mest. Det er ingen tilfeldigheter. De som flyter på talentet tidlig faller fortest av ved motgang. På 1980-tallet hadde jeg voldsomme diskusjoner med enkelte i Staal. Jeg mente: Skal du bli god må man spisse tidligere enn det Staal har gjort før. Skal man bli ekstremt god må man løftes opp og få utfordringer. Ingen tar ut mer enn man må. Hvis Brede Hangeland begynte på Staal i dag ville ikke medspillerne automatisk nå hans klasse, men han ville rimelig fort kommet på deres nivå.
Som ungdom spilte Tor Reidar alltid en klasse opp. Som smågutt spilte han for guttelaget. Som guttespiller spilte han junior. Og debuten på A-laget kom som 16-åring.
– Hvor mye trente du som barn og ungdom?
– Mye og variert. Tidlig drev jeg med både friidrett, volleyball, svømming og fotball. Vi vant skolemesterskapet i både volleyball og fotball med ungdomsskolen. Jeg holdt alltid på med en ball. Enten i Vågen hvor jeg bodde, eller på marka til bestemor. Jeg hadde en ball hengende i et tre i nabolaget som jeg hoppet opp og skallet. Etterhvert som jeg ble bedre ble ballen hengt høyere og høyere. I utgangspunktet trente jeg hver dag. Mye alene. Det gjorde jeg også da jeg spilte i Viking.
Hvis ingen andre ville være med og spille, stod jeg også og sparket ballen i veggen på huset. Tidlig var jeg bevisst på å bruke venstre fot like mye som høyre. Det var jo dobbelt så stor sjanse til å komme på laget hvis man kunne bruke begge beina. De en-bente hadde bare en side de kunne spille, mens for meg var det ett fett.
I dag ønsker Tor Reidar at han visste mer om fotball enda tidligere. For da kunne han spisset enda mer.
– Det var spesielt da jeg spilte, det var vanskelig å bli proff. Man måtte ha 50 landskamper for å bli proff i England. Den første som reiste dit var Åge Hareide.
Hvordan bli best i fotball?
– De jeg har sett bli gode har som regel best treningskultur. For eksempel Erik Thorstvedt sto og skjøt ballen i en murvegg og reddet skuddet da det kom i retur. Som 16-åring gikk han til Madla for å spille seniorfotball framfor å spille junior i Viking. Fordi det ga mer herding. Det er ingen tilfeldigheter. Den som trener mest, blir best.
Bakgrunn:
Tor Reidar Brekke spilte 276 kamper for Viking, og nøyaktig like mange for Staal. I Viking ble han seriemester to ganger, og cupmester en gang. Han huskes også for en rekke av dødball-mål. Tor Reidar Brekke, født 24.3.1955, ble valgt ut til tidenes Staal-lag etter et stort antall kamper for klubben, og delaktighet i opprykket til 3. divisjon (tilsvarende dagens 2. divisjon) midt på 80-tallet. Men han satte også solide spor etter seg i Viking. Ikke minst gjaldt dette i 1979-sesongen da laget vant the double, blant annet takket være dødball-mål av Brekke selv og stopperkamerat Per Henriksen. Også i 1982 var Brekke med på et vinnerlag, mannskapet til Kjell Schou-Andreassen som vant serien og slo ut Lokomotiv Leipzig i UEFA-cupen. Brekke scoret mot dem også. Brekke er en av spillerne som har representert både Viking og Vålerenga. Han spilte i to sesonger for Oslo-klubben. Til sammen ga det ham 80 kamper der. (Kilde: Viking FK)