I dag kjører vi en todelt blogg, med begge bloggerne fra tidligere år. Staal er vel framme i Antalya i Tyrkia.
Stian:
Kan starte med å si at vi har sjekket inn på et hotell på størrelse med Hardangervidda. Ser meget bra ut her!
Og til Øyvind Alsviks foreldre, kan jeg bekrefte at Øyvind har kommet trygt frem. Han har til og med fått med seg alt han skal ha med seg. Under tilsyn selvsagt.
Vi benyttet en flymaskin av type Boeing 737-Ingen-plass-til-lange-ben. Noe som førte til at undertegnede og andre spillere med overdimensjonerte lår, fikk utviklet et ekstra ledd i lårbenet. Kabinpersonellet hadde selvfølgelig også tenkt på at vi kom fra en iskald vinternatt i Norge, og dermed hadde de fyrt i samtlige vedovner to the max. Tar ikke for hardt i, når jeg mener det det var i underkant av 73 grader. Kan også avsløre at hele flyets befolkning holdt pusten da vi oppdaget at en smule overnervøs Erlend Danielsen ble henvist til sete ved nødutgang. IKKE ideelt med tanke på den lettere flyskrekken han har. Heldigvis tok Daniel Berntsen (Randaberg), en for laget og henviste Erlend til et sete hvor han ikke hadde mulighet til å bevege seg fritt.
Vi benyttet en flymaskin av type Boeing 737-Ingen-plass-til-lange-ben. Noe som førte til at undertegnede og andre spillere med overdimensjonerte lår, fikk utviklet et ekstra ledd i lårbenet. Kabinpersonellet hadde selvfølgelig også tenkt på at vi kom fra en iskald vinternatt i Norge, og dermed hadde de fyrt i samtlige vedovner to the max. Tar ikke for hardt i, når jeg mener det det var i underkant av 73 grader. Kan også avsløre at hele flyets befolkning holdt pusten da vi oppdaget at en smule overnervøs Erlend Danielsen ble henvist til sete ved nødutgang. IKKE ideelt med tanke på den lettere flyskrekken han har. Heldigvis tok Daniel Berntsen (Randaberg), en for laget og henviste Erlend til et sete hvor han ikke hadde mulighet til å bevege seg fritt.
Men tross forholdene i luften, så var det en hyggelig flytur med flere kjente personer fra lokalfotballmiljøet. Vel fremme på hotellet ble vi henvist til hver våre rom. Undertegnede var så heldig å havne på rom med nykommeren Øyvind Hompland, og stakkaren skal få det tøft med å overleve misbruk av wannabe-skjold dialekt. «Tjips i tjellaren te Tjell». På grunn av reisen, og venting på flyplass, tror jeg samtlige sovnet før hodet traff hodeputen. Min med-blogger for anledningen, årets klubbspiller, vil også si noen ord om første dag her nede.
John Petter:
Ja, det er jo for all del godt å være tilbake her nede i varmen. Irrgrønt, kortklipt «golf»-gress, god varme i lufta, solid matservering til alle måltider hele dagen og ikke minst rikelig med anledning til avslapning utenom treningstidene. Det er faktisk ganske fint å være fotballproff for en uke. Vi bruker dagene til terping av oppspill, firkant, skudd- og pasningstrening, tøying, tøys og tull, spising, soving og ellers det som måtte passe oss. Livet på treningsleir er lett å nyte.
Sånn personlig må jeg vel fortelle litt om hvor glad jeg er i å gå til barberer i Tyrkia. Som seg hør og bør hadde jeg spart et respektabelt skjegg før avreise for å ha litt å «farte med» hos barber-shopen. Hotellet har selvsagt egen barberer, og han skuffet ikke. Nå er skjegget trimmet, barbert og farget i en riktig så tyrkisk og fin kombinasjon. Trener Hallgeir Hinna var likevel ikke helt fornøyd med skjeggfrisyren, og bare ristet på hodet.
Kan ellers røpe at det er nyheter på gang her i Staal-leiren. Det er bare å vente i spenning…
Vi er altså godt nøgd med årets første dag på treningsleir!
9missunelige! derimot skuffet over at erldan ikke svarer meg på tekstmelding.. over og ut