Tyrkiabloggen
Dag 3:
Hei, og velkommen til dagens blogg. Dagens gjesteblogger er lagets høyeste, tyngste, mestspisende og topper for øyeblikket treningsleirens botliste. Grunnen til det tar jeg på kontoen for tilfeldigheter.
Men over til den seriøse delen. Nå har vi gjennomført trening 3 og 4, og vi begynner virkelig å venne oss til de flotte gressbanene. På dagens første trening var hovedfokuset gjenvinning for de aller fleste, mens oss spisser hadde en skikkelig gjennomgang med hovedtrener Oddbjørn Fiskå på avslutningstrening, etter en mildt sagt middelmådig innsats foran mål på gårsdagens trening. Siktet satt bedre i dag, så vår hovedtrener kan dermed endelig sove søtt igjen.
På ettermiddagsøkta var fokuset overtallsspill, der vi fikk terpa på å bygge opp gode angrep mot lavtliggende lag. Her så vi mange flotte kombinasjoner, og det lover bra for årets sesong, klarer vi å bygge videre på det nivået. Treninga ble avsluttet med en evigvarende straffekonkurranse, i kampen om å bli ukens spiller. Her gikk selveste Kristoffer av med seieren, og fikk 3 poeng. Eirik Jøssang og Asgeir fikk de øvrige poengene det var å kjempe om.
Under årets tur sover vi på sedvanlig vis på tomannsrom, her på Orange County Resort Hotel. Det vil si at vi har mange interessante romsammensetninger her i gruppa.
Trenerne Oddbjørn 1 og 2, sover på hvert sitt enmannsrom. De sier selv at dette gjør at de kan bruke masse tid på planlegging av treningsøktene, og vi får rett og slett bare stole på at dette stemmer.
Den siste i trenerapparatet, Eirik, har med seg sin flotte kone Martha, så om han får like mye tid til dette er vel mer tvilsomt. Et flott par er de i hvert fall.
De to andre spillerne som har med sine kjære, er Asgeir og Stian, med henholdsvis Maren og Alexandra. Veldig fint å ha med litt kvinner på turen, for å holde styr på alle rotehodene, den ene verre enn den andre. Stian og Alexandra har til og med kommet så langt i livet at de har ”produsert” en liten kid, Jesper. Han utgjør sammen med Adrian årets maskotteam.
Adrian er for øvrig juniortrener Jan Roars sønn, som er med på turen for å lære og å følge opp årets juniorhospitanter.
Vegard og Håvard utgjør det eneste rene hospitantrommet. To pliktoppfyllende gutter, som utgjør det yngste rommet i troppen.
Arild og Vebjørn ser du stort sett sammen med Vegard og Håvard, og disse fire utgjør en fin liten kvartett. Arild er eneste mann på skadelista foreløpig, men har gjort en veldig fin jobb med å få juniorene inn i gruppa.
Vi går videre i den yngre garden og til Morten og Georg. De kom såvidt for sent til første trening, og fikk treningsleirens første bøter, til heller liten overraskelse i gruppa. At de to sammen skulle finne fram til bussen utenfor lobbyen, var å kreve litt mye. Men de har kommet seg, og utgjør en fryktet duo, spesielt på treningsfeltet. Her biter de virkelig godt fra seg, tross sin unge alder.
Kristoffer og Eirik H gjør tre ting her nede. Trøkker til på treningsfeltet, slapper av og spiser pommes frites. De er kanskje den mest sammensveisede duoen i gruppa.
Øyvind A og Erlend har begge et stort ubesvart spørsmål. Hvorfor plassere de to med mest livsvisdom, intelligens og kunnskap på et rom? Jeg tror vi bare lar dem tro dette og går videre.
Per Krister og Thomas er det ikke så mye skrive hjem om. To flotte gutter, som passer godt sammen.
Even og Jonatan er vant med å ta turen fra Hjelmeland til Jørpeland for å trene, og synes det er fantastisk å endelig ha den samme avstanden til trening som alle andre. Jonatan har virkelig vært god på banen her nede, og sikkerheten selv med ballen i beina. Kanskje er det romkameraten som får fram det beste i han?
Sindre F og Lars Edvard slår så vidt Eirik og Martha i kampen om å ha størst aldersforskjell mellom romkameratene. ”Morgenfugl har gull i munn”, er deres motto, da de alltid er først opp til frokost.
Sindre M og Eden er litt av et par. Sindre går under kallenavnet ”Neymar” på grunn av sine eminente triks i firkanten, mens Eden er prikk lik Juventus stjernespiller Paul Pogba. Vi kan trygt si at dette er rommet der magien skjer.
Undertegnede har vært så heldig å vunnet i lotto, eller trukket det lengste strået om du vil, og fått Askviks store sønn Øyvind ”Hompi” som romkamerat. Jeg er høyest, han er lavest. Jeg er student, han er lærer. Jeg har Ipad han har mac. Vår lave skostørrelse er blant de få tingene vi har til felles. Men likevel så funker det knakende bra.
Da vet dere enda mer om hvordan vi har det her nede, og det gjenstår kun å takke for meg. Både sportslig og sosialt har dette vært en flott start på treningsleiren. Hiv og hoi!
Sportslig hilsen
David ”Davidonilson” Eie