Hallo, folkens.
I dag er dagen dere alle har ventet på. Dagen hvor deres bønner blir hørt, og deres spørsmål blir svart. «Når skal Håvard skrive blogg?» Jo, kjære alle sammen, dere tas nå av pinebenken; i dag er altså dagen. Det er dag fem her i Tyrkia, og jeg tenkte spesielt å gi et lite innblikk i hvordan vi, juniorene, har det her nede.
Vi startet dagen med en god frokost, etterfølgt av en solid fotball økt ledet av juniorenes trener, Jan Roar Holta. Fokuset var på pasning og possession. Økta ble avsluttet med tre kamper på syv minutter, i stekende sol. Personlig synes jeg Lars Edvard Danielsen brukte store deler av økta til å sole seg, men, men. Egentlig ikke så rart det. For vi har nå konkludert i at sola bare skinner når vi har trening, og forsvinner bak skyer under nedjogging. Men så er det nå heller ikke sola vi primært er her for. En god økt var det iallfall.
Når det kommer til været er samtlige spillere i dyp frustrasjon over et særdeles vakt skille. Solen kommer og går, og vi får knapt nok gnidd ut sololja før skyggen tar oss. Typisk, nå som et helt damelag har sjekket inn på hotellet. Noen av guttene grep sjansen og har allerede tatt en liten smugtitt, bare for å «sjekke forholdene», da sola kom fram. Mye bra.
Med kåringen «Dagens trussel» i gårsdagens blogginnlegg, vil jeg gjerne legge til noen ord. Mæle, når du minst venter det. Til tross for at du fikk en smell på dagens trening må du vite at all medlidenhet er lagt på hylla, og at hevnen er søt. Med de ordene fra en Urer, bør du sove med et øye åpent. Når du minst venter det.
Med det sagt, flyter dagene fint her i Kemer. Beina begynner å bli tunge, men stemningen er på topp. Vi juniorene storkoser oss alle som en, og er blitt godt tatt imot, både på og utenfor treningsfeltet. Med visse unntak, så klart. Mæle. Jeg deler rom med Vegard Samuelsen som gjør en god jobb som romkamerat. Hotellrommet er veldig bra, og det er strøkent etter hver økt. Digger housekeeping-damene. Vi tok oss en tur inn i sentrum i går, kikket i butikker, noen festlige spontankjøp, og ble bedre kjent med byen. Vi tar oss gjerne en dukkert i bassenget, leker med ball og slikker sol når sjansen byr seg. I går kveld fant vi en restaurant inn mot sentrum hvor vi så United vs Bayern, uten at vi snakker noe mer om det.
I kveld er det duket for fest og galla, nemlig Norske Talenter, the Staal-Jørpeland-way. Jeg har hørt rykter om flere gode innslag, og ser fram til happeningen. Personlig går jeg for usannsynlig stor kraft i stemmen og låner Oddbjørn Mihles gitar. Håper dommerne tar hensyn til en tett nese, men på den andre siden tror jeg det vil bli enda mer show slik stemmen er nå. Selv setter jeg pengene på Eden «Prince», og tror ghaneseren vil skape frysninger hos samtlige i dommerpanelet.
En liten oppsummering til slutt. Vi storkoser oss her nede, nyter dagene så lenge de varer, har solide økter, finner på mye sprell, og mye forhåpentligvis luker fram flere norske (og ghanesiske) talenter. Vi juniorer har blitt tatt godt imot, og trives stort sammen med de andre. I skivende stund er det quiz i lobbyen som står på timeplanen, og vi går for seier.
Takk for meg!
VI BLE LURT!
«Norske talenter» var bare en eneste stort bløff, hvor vi seks nykommere var de eneste som faktisk fremførte noe som helst, mens resten bare har kødda med oss i flere dager! Fremføringene ble filmet og vist på storskjerm under quizen. Vet ikke om jeg skal være sint, glad eller imponert … Vi har forberedt oss, gruet oss, og spurt flere hva de skal fremføre og hvordan det gikk, men NEI, en eneste stor bløff. FLAUT, med caps lock på, men fy søren så morsomt! Off.
Hilsen Håvard Ur.