Halla Bloggen!
I dag er det den beryktede duoen på romnummeret 2201 som skal stå for blogginga. Dagen startet med en rolig jogge og utstreknings økt for å bli klar til kamp. Dette var faktisk en av totalt 2 økter, som Arild kunne være med på. Men når vimsen Morten Bjørlo ikke klarer å stille med sko til økta. Da så han seg nødt til å ta en for laget, og stå over den økta også.
Etter økta var det tid for det iskalde, obligatoriske restitusjonsbadet i sjøen. Obligatorisk, gjelder jo da selvfølgelig ikke for Eden, som er livredd for å få den såkalte ”dåpen” av de mer rutinerte spillerne, og ende opp med å drukne.
Ellers driver lagets klovn, Eden, på med å sjekke damer, og da spesielt fotballfruene som skrev bloggen i går. Den resterende tiden bruker han i ”boblebææææde”, sammen med Vebjørn.
Dette var også den fineste dagen av alle værmessig, med stekende sol og en god gammeldags sydentemperatur. Til tross for dette måtte stort sett hele a-lagstroppen sitte inne å sture på hotellrommet etter restriksjoner fra Oddbjørn 2, om at det selvsagt ikke skulle være noe ”tanning” på kampdagen. Dette gikk spesielt hardt inn på Morten, som sammen med Vebjørn har dannet turens mest hardcore ”tanne-duo”. Hvor sistnevnte har kommet jublende inn på hotellrommet når han har blitt solbrent.
Å solbrent kan godt sies å være et stikkord for dagen. For samtlige av unggutta, i tillegg til Bolle-Martha, har blitt ganske kokt i løpet av dagen. Noe som kanskje ikke er det lureste, etter å ha fått beskjed om å ikke tanne på kampdagen.
Selve kampen ble spilt klokken halv 5 mot et profesjonelt lag fra russisk 2. Divisjon. Og for ett lag det var. Vi lå under 4-0 til pause, men var svært revansjelystne foran 2. omgang, for vi ble slett ikke rundspilt. Til tross for hva resultatet kanskje kunne tilsi. Og kanskje hadde Sindre Mossige gått inn i garderoben til russerne å sunget Wonderwall i pausen, for russerne virket rystet i starten av andre omgang, og vips så gikk vi i ledelsen gitt. I hvertfall i våre hoder, siden vi hadde bestemt oss for å nullstille, og vinne 2.omgang. Og Kristoffer Ramsland var ”the man of the moment”. Straffebommen sier vi selvsagt ingenting om. Dette ble også ildåpen til Vebjørn, som fikk 20 minutt for en skadet Lars Edvard. Og det kunne fort blitt mer skader. For både Per og Eirik ble utsatt for hodeløse taklinger, hvor førstnevnte måtte av banen, og hvor sistnevntes skade fikk kona til å miste både munn, mæle og kameraet hun skulle filme kampen med. Alt i alt ble de russiske isbjørnene for sterke i den tyrkiske påskevarmen, og vant også den andre omgangen.
Sluttresultatet på kampen lar vi gå forbi i stillhet, og fokuserer heller på seriestarten om en drøy uke. Og det faktum at vi nok en gang skal synge for vår kjære Eden om noen få strakser. Som dere forstår dreier mye seg om Eden her nede, som virkelig begynner å ta rollen som alles kjæledegge.
Sportslig hilsen Arild og Vebjørn.