Dette er dagen vi tok turen til en lokal toppseriekamp og kom tilbake med litt småskjelvne bein…
Etter en relativt tøff morgenøkt bestemte vi tidlig for at kveldsøkta skulle bli rein restitusjon. Den ble lagt tidlig på kvelden istedenfor på ettermiddagen slik at vi som ville fikk reise på kampen mellom Antalyaspor og Bursaspor i den tyrkiske eliteserien.
Det var litt av en opplevelse å se Mardan Sports Complex. Det er russiske oljepenger også i denne arenaen, og den er virkelig flott. Med bratte tribuner på alle fire sider og god utsikt fra samtlige sitteplasser er den en flott stadion for fotball. Gressmatta virket okay den også. Men det virkelig store var supporterne. På godt og vondt. De brydde seg stort sett lite om kampen, men kriget seg i mellom.
Bursaspor-supporterne var buret inne for seg selv og lagde mye lyd. De sang gjennom samfulle 90 minutter, uavhengig av det som skjedde på banen. Antalyaspor-supporterne var delt opp i flere grupperinger. Det virket egentlig som disse grupperingene var mer opptatt av å konkurrere med hverandre i sang og roping enn det som skjedde på banen.
Første omgang var et gjesp av en fotballkamp med nesten ingen sjanser, og selv om Bursaspor ledet var det lite fotballglede å spore på banen. Den andre omgangen ble litt bedre på banen. Antalyaspor trengte poeng i kampen for å sikre seg mot nedrykk, men sluttspurten ble for veik. Til slutt vant bortelaget 3-1. Da brøt det løs.
Supporterne som satt like under oss begynte å bryte løs seter som de kastet ned på banen og vaktene. Vi begynte å ane at noe var på gang da flere snørte skjerfet rundt ansiktet og trakk hetta godt nedover ansiktet. På veien ut brøt det ut slåsskamper flere plasser, også der vi stod. Heldigvis var det utrolig mange vakter, men dette gjorde likevel inntrykk. Vaktene har lite respekt, og det krevde mange til for å holde gemyttene sånn noenlunde rolige. På vei ut var det nok flere som fikk en liten skjelv da vi spaserte ned gjennom mørke trappeganger sammen med den mest rabiate fansen som slo i veggene og ropte høyt. Heldigvis var det ikke oss folk hadde noe imot. Det var i det hele tatt vanskelig å fatte hva de var sinte på. Men det var nok en kombinasjon av tapet og det sannsynlige nedrykket, men og en generell misnøye som er vanlig på tyrkiske fotballkamper. Det var uansett godt å sette seg i bussen og studere det som skje
Etter kampen stod flere hundre klare til å ta imot spillere og dommere etter kampen. De fleste av oss var enige om at det ville være en dårlig ide å signere for en tyrkisk klubb som dette…. Vi fikk oss i alle fall en spennende opplevelse.
I morgen er vi klare for kamp. Vi møter Stord klokka 15.00 lokal tid. Laget er fortsatt ikke offentliggjort. Vi regner likevel med at kampen blir roligere enn rammen for kampen vi var vitne til i dag.