Damelaget kom siste helg i august på 2. plass i Cup Sinatra i Frederikshavn i Danmark. Herrelaget tapte sine tre kamper, og kom dermed ikke videre til sluttspillet.
Det var en forholdsvis trett gjeng som møtte utenfor Strandahallen 01.30 natt til torsdag. Bussjåfør Sigurd Nag kan nok bekrefte at turen til Kristiansand gikk stilt for seg. Vel framme i Frederikshavn, etter en bølgefri tur med danskebåten, valgte noen å hvile noen timer, mens andre benyttet anledningen til litt shopping.
Damelaget spilte første kamp mot hjemmelaget SEIF 1. Det ble tap 24-11. Neste kamp vant de 13-12 mot Giv/Akt, som de også har i serien. Herrelaget reiste uten keeper. De var heldige og fikk låne fjerdekeeperen til Randesund. De tapte likevel 19-29 mot Liungen i sin første kamp. Herrelaget og noen fra damelaget hadde en sen middag, og var ikke i seng før over midnatt. Vekkerklokken ringte alt for fort, damelaget hadde nemlig kamp allerede 8.00 neste dag. Det var bare å sluke frokosten, før turen gikk til hallen. Tross lite søvn, spilte damene en god kamp, og vant fortjent 24-15 mot Vestby. Herrelaget tapte 17-18 mot Stenungssund og 16-24 mot Farsund. Damelaget skulle spilte en fjerde kamp, men Åstrup/Hammelev trakk seg. Staaldamene var dermed i semifinalen. Med god støtte fra herrelaget på tribunen, vant de 20-13 mot FFI. I finalen møtte damelaget igjen SEIF 1, og nok en gang ble det tap. Denne gang 22-14.
2. plassen smakte godt. I bussen til hotellet ble Staalsangen sunget av full hals, og den danske bussjåføren tok en ekstra runde i rundkjøringen utenfor hallen til ære for oss. Vel hjemme på hotellet fortsatte feirngen. På det ene rommet var det sangbattle mellom dame- og herrelaget. Det blir nok aldri enighet om hvem som vant… Feiringen varte til langt inn i de små nattestimer 🙂
Vi satte stor pris på at Janne Elin reiste den lange turen alene til Frederikshavn. Heldigvis klaffet busser og båter, slik at hun nådde kamp andre omgang i kamp nummer to. Litt tragikomisk var det at hun etter bare 12. min fikk direkte rødt kort, og måtte stå over neste kamp. Heldigvis gikk damelaget videre, så hun fikk likevel en del spilletid. Men uansett – vi liker team-spiriten din!!!
Uheldige Even, som nettopp har kvittet seg med gipsen, fikk seg nok et brudd i foten. Vi ønsker deg god bedring.